Vera Wold Media

Krigen er over. Tyskerne forlater byen. Her fra Rådhusplassen i Kongsvinger. Gamle rådhuset og folkeskolen (sentralskolen) bak. Fotograf Larsson.

Området ved Nor var et knutepunkt både for tyskerne og for flyktningetrafikken. Her hadde tyskerne den store leiren sin, Polizeilager Vennersberg, (skimtes nederst i venstre hjørne), hundestall (i øvre høyre billedhjørne). Flere ganger i uka kom det godsvogner med flyktninger inn på sidesporet nedenfor Lunderbye Nor. (Foto Widerøe 1953)

Under krigen var det like mange tyskere som vanlige innbyggere i Kongsvinger. Her er et tysk tren - en forsyningstransport - på vei gjennom Glommengata. (Fotograf Larsson)

Lottene og Kvinnenes Arbeidshjelp gjorde en betydelig innsats før og under okkupasjonen. Bjørg Berg (gift Broen) var en av dem. Hun var bare 18 år da hun fulgte soldatene videre nordover etter at slaget i Kongsvinger var tapt. (Foto tilhørende Laila Spilsberg Broen)

Mange av de vanlige, tyske soldatene forsøkte å skape seg et liv i Kongsvinger de også. Blant annet sto de på ski. Når ungene hadde bygd hopp i snøen, passet de på å skuffe på litt ekstra med snø når tyskerne skulle prøve seg. Og de frydet seg når “gjestenes” hopp endte i knall og fall. (Foto fra tysk soldats album, eid av Eivind Husby)

Mary Digerud arbeidet i Narvesen-kiosken på Kongsvinger stasjon og fulgte med på det meste. Hun hatet tyskerne og nazistene i byen, og fulgte med på byens kvinner som moret seg med tyskerne. Gjennom dagboka hennes får vi også vite mye om hverdagslivet; villagriser, svartebørshandel, køståing, plukking av bær og mye annet.

Tyskerne bygde den store Vennersbergleiren i 1942. Den besto av 11 bygninger av ulike slag. Alle er revet, bortsett fra to. (Foto fra medlemsbladet til Kongsvinger og Vinger historielag.)

Folk som jobbet på jernbanen gjorde en stor innsats mot den tyske okkupasjonsmakten. De holdt på med illegal virksomhet gjennom store deler av krigen; fraktet illegalt materiale og flyktninger. Lokfører Ottar Sønsterud fra Kurudlia i Kongsvinger var XU-agent og fraktet flere ganger i uka ulovlig materiale,

Josef Berg kom til Kongsvinger i januar 1939. Han var jøde og hadde flyktet fra Østerrike. I Kongsvinger var han lærer på handelsskolen, og deltok aktivt i kulturliv og politikk. Den ressurssterke, lille mannen hadde en fantastisk stemme, som fikk tyskerne til å gråte når de hadde en bedugget aften i konsentrasjonsleirene i Tyskland. De plasserte Josef på bordet og fikk ham til å synge. Josef var en av få norske jøder som overlevde Auswitsch. Kanskje på grunn av stemmen?

Aslaug Sønsterud fra Kurudlia i Kongsvinger deltok svært tidlig i motstandsarbeidet. Som 18-åring ble hun fengslet og torturert i Møllergata 19. På Ullevål sykehus traff hun kjærligheten i form av den jevnaldrende Kåre Iversen Hafstad, som ble henrettet på Håøya i februar 1942. Takket være Aslaugs dagbøker og en del research kan du lese om henne i boka. Aslaug var datter av lokfører og XU agent Ottar Sønsterud og Anborg Sofie.

Under og like etter krigen ble det født mange krigsbarn, hvor mor var norsk og far tysk. Først da Knut Strengelsrud var 48 år fikk han vite at hans biologiske foreldre var Randi, som han trodde var tanten, og den tyske soldaten Dieter Krieg. Knut, som dessverre døde i juni 2022, gravde dypt i historien og fikk mange overraskelser. (Foto viser moren og hennes danske mann med Knut på nakken. Foto; Privat)

En av mange tøffe lotter som gjorde en sterk innsats under krigen var 18 år gamle Bjørg Berg (gift Broen). Hun fulgte soldatene nordover fra Kongsvinger og fikk opplevelser hun aldri glemte. Hun mistet også broren Hugo under krigen. (Foto privat)

På Kongsvinger festning ble det under krigen utdannet norske politisoldater etter tysk mønster. Her tar noen av dem farvel med sine tyske instruktører.