Et lite, men spesielt krigsminne
Kongsvinger festning spilte en viktig rolle under og etter andre verdenskrig. I muren foran offisersmessa inne på festningen ligger et hundehus som er et spesielt vitnesbyrd om en liten del av historien. Huset er laget av en av rundt 100 Grini-fanger som var der under krigen. Gjennom en bedre behandling skulle de påvirkes til å bli nazister. Noen av fangene mente at de også var tenkt som avlsokser for kommende tyske generasjoner. Fangene ble plukket ut blant landets fremste idrettsmenn og andre med typisk arisk utseende.
Hundehuset ligger godt bevart i muren foran kommandantboligen. (Foto: Vera Wold)
Den tyske kommandanten Beyermann med hunden som fikk eget hus. (Foto tilhører Trond B. Karlsen.)
Den første gruppa på rundt 20 mann ble fraktet fra Grini til Kongsvinger våren 1943 og besto av landets fremste skihoppere. Blant dem var verdensmesteren Birger Ruud. De ble avløst av en gruppe aktive motstandsmenn fra Agder. En av dem var Olaus Aanesland. Han var tømmermann og en nevenyttig kar. Han og de andre fangene ble brukt blant annet til sprengning, grøftegraving og muring av trapper, terrasser og forstøtningsmurer. Finere murerarbeid tok Olaus seg av.
Beyermann var den tyske sjefen på festningen fra 1941 og fram til freden. Han var visstnok et ordensmenneske med sans for detaljer. I flere uttalelser fra de norske fangene fikk kommandanten gode vitnesmål. Han ga dem stor frihet. Når sjefen hans kom for å inspirere forholdene, sørget han for at fangene fikk ryddet bort alle private ting i et eget avlåst lokale.
Grinifangene ble satt til mye tungt arbeid. ( Foto tilhører Trond B. Karlsen.)
Pølseglad hund
Beyermann hadde en stor schäfer som fulgte ham overalt. Den var visstnok ganske bisk, men etter at en av fangene i kjøkkentjeneste ga den pølser, så ble den også venn med de andre fangene, forteller Kjell Kullmann.
Tyskerne gjorde en del endringer på festningen, blant annet ble tretrappene foran offisersmessa revet og erstattet av en mur, som fortsatt står der i dag. Inni muren ville Beyermann ha et hundehus til schäferen sin. Olaus Aanesland tok på seg jobben og lagde det helt spesielle hundehuset som fortsatt finnes i dag. Åpningen er ikke så stor, men rommet utvider seg etter hvert og er rundt 1,5 meter dypt, og foret inn med planker. Smijernsporten er laget med sans for detaljer, og det sies at noen besøkende har brukt det til egen hund. Mange barn har i ettertid hatt det moro med å klatre inn i det.
Frida Mindsal får god plass i hundehuset. (Foto: Bestefar Erik Haug.)
Og så kom friheten
Hvordan det gikk med idrettsfangene og de andre fangene med arisk utseende etter «ferieoppholdet» i Kongsvinger? Eksperimentet var lite vellykket når det gjaldt indoktrineringen. Alle vendte tilbake til det strenge regimet på Grini, mange av dem ble sendt til konsentrasjonsleirene i Tyskland. Mange døde der. En av dem som ble sendt var Olaus Aanesland. Han var blant annet i dødsleiren Birkenau, men kom fra det med livet.
Da meldingen om at tyskerne kapitulerte i mai 1945, troppet Beyermann og hunden hans opp hos fangene og fortalte at de var fri. Da fant de fram det fine, tyske brennevinet de hadde orget fra tyskernes lager og startet feiringen.
Fangene på festningen er fri og skal reise hjem. Her er de sammen med noen av de gode vennene de fikk i Kongsvinger. Fra venstre Gudrun Sørensen (gift Onsrud), Trulse Hauge Olsen (gift Karlsen) og Anne Marie Tutta Taubøll (gift Gilhuus) (Foto fra Trulses album tilhører Trond Karlsen)
Beyermann endte karrieren sin i Hedmark med et kort opphold i den tyske fangeleiren på Terningmoen. Her troppet norsk politi, Heimevernstyrkene og engelskmennene opp og tok rundt 100 gestapister til fange kort tid etter. Hva som skjedde med schäferhunden hans er en annen historie.
Kilder:
Tom Anfinn Olsen: Private opptegnelser til barnebarna.
Solør-Odal nr. 2 1985 Artikkel om Kjell Kullmann.
Rastad, Per Erik: Festningens historie 3.
Sørbye, Øystein: Natzweilerfange nummer 7263. Utgitt av Natzweilergruppen 1997-2004
Glåmdalen 4.7.1945
Mer info om festningsfangene i boka Det var da så lite…Krigens usynlige helter av Vera Wold
Denne artikkelen er tidligere publisert i medlemsbladet til Kongsvinger og Vinger Historielag. Et par fotos er lagt til her.