Kongsvinger

Nazi-ordførerens sønn

Barna ble krigens uskyldige ofre. Thomas var sønn av den overbeviste nazisten, ordføreren og handelsskolegründeren Ragnar Talhaug i Kongsvinger. Han opplevde å bli mobbet både under og etter krigen, men klarte seg allikevel bra i ettertid. Han glemmer aldri da han fikk et gevær stukket i magen av bryske heimevernsmenn da faren ble arrestert.

“Kom til fengslet, så skal jeg vinke til deg"!” sa Ragnar Talhaug da han brutalt ble arrestert. Sønnen Thomas lagde et bilde av det, som han fortsatt har i dag. (Foto: Vera Wold 2023)

Thomas Talhaug var ni år da tyskerne okkuperte Norge i april 1940. Faren Ragnar ble raskt en overbevist nazist, han var redd for bolsjevismen og valgte okkupantenes side. Hjemme ble det aldri snakket politikk, men Thomas opplevde å bli mobbet av andre gutter.

I boka “Det var da så lite… Krigens tause helter”, forteller han om sine opplevelser:

«Far hadde jo mange gode venner og kamerater, blant annet Rolf Jacobsen, og flere andre.(nevner navn) Alle disse var medlemmer og fikk med seg han far og da. Uten at vi skjønte det. Jeg var ikke gamle karen, men jeg var altså mellom 9 og 14 år når krigen var, så jeg visste ikke hva han var med på, egentlig. Men jeg hadde jo kamerater som sa; Så dum faren din er som er med i NS, sa en av dem. Vet du hva som skjer med dere når krigen er over? Nei, sa jeg. – Da blir dere sendt til Bjørnøya. Å? sa jeg. Ja, nazister skal til Bjørnøya, sa denne kameraten min da.

Og jeg trodde på det, jeg.  Så jeg sa det hjemme til morgen min. – Vet du det, mor, sa jeg, vi kommer til å bli sendt til Bjørnøya, vi. -Nei, gutten min, sa mor. – Nå tuller du.  – Nei, kameratene mine sier det, sa jeg. – Det orker jeg ikke. Jeg tør ikke det. – Nei, gløm det, sa a.

Jeg husker det første året etter krigen.  Mor la merke til at jeg gikk ikke ut. -Hvorfor går du ikke ut, Thomas? Nei, sa jeg, Jeg vil være inne. Det var fordi dem var leie mot meg et par gutter. Jeg husker jeg gikk på tivoli for å ha det hyggelig sammen med noen gode kamerater. Hvis en av de to som alltid var lei mot meg fikk se meg: - Nei, pell deg hemmat, sa dem. De kalte meg nazi-sønn.

Ja, det gikk på det.  Pell deg hjem, din nazisønn! Ja, jeg turte ikke noe annet. Jeg gikk hjem. Men mor skjønte jo til slutt at det var noe, så hun sa: -Er det noe galt, Thomas! – Ja, det er noen som er så leie med meg. Dem jager meg. – Ja, hvem er det?  Ja, så sa jeg navnet på dem da. Da ringte hun og da slutta dem.  Det hadde gått nesten ett år. Jeg sa ingenting hjemme. Bare moren min skjønte at han Thomas han går ikke ut lenger. Han som er så glad i å være ute og leke og…

Ragnar Talhaug var ordfører i Kongsvinger fra januar 1941 til september 1942. Her sammen med en tysk, god venn, politimester Max Zambali fra Berlin og redaktør i Hedemarken Amtstidende, Kristoffer Omberg. Foto tilhører Thomas Talhaug.

Thomas sitter i dag i leiligheten sin i Øvre Langelandsvei i Kongsvinger omgitt av minner fra et langt liv i kunnskapens tjeneste. Han forteller åpent og ærlig om sine opplevelser uten å legge noe imellom. 94-åringen er en nøyaktig mann med god utdannelse, svært gode kunnskaper, lang yrkeserfaring i skolen og skarp hukommelse. Faren grunnla Talhaugs handelskole, kjent som en av de beste i landet. Hadde du gått på denne skolen, hadde du garantert jobb etter eksamen. Der startet Thomas også sin yrkeskarriere.

Selv har Thomas Talhaug aldri prøvd å skjule at faren var nazist under krigen. Han er opptatt av åpenhet og medmenneskelighet og har fulgt i farens fotspor også i åndelig retning. Ragnar Talhaug ble ikke bare avholdsmann, han ble personlig kristen og var med å bygge opp Metodistkirken i Kongsvinger. Der er Thomas også med i dag. Han er også en aktiv foredragsholder og har slett ikke tenkt å legge inn årene.

Jentene på Kongsvingerbrua

Da Kongsvingerbrua ble sprengt i april 1940, fikk den et spesielt utseende, som fascinerte mange. Den ble et yndet motiv. Ett spesielt foto ble ikonisk: av en mann og to småjenter gående på broa. Borghild Hernæs var en av jentene. I et intervju forteller 90-åringen litt fra sitt begivenhetsrike liv. Les hennes beretning og se interessante bilder her:

Lærerfangene som ikke lot seg knekke

20. mars 1942 arresterte norsk politi rundt 1000 mannlige lærere fordi de nektet å melde seg inn i det nazifiserte Norsk Lærersamband. En stor del av dem ble først sendt til Jørstadmoen, hvor de ble hundset og hersjet med for å la seg knekke. Så sendes de videre til arbeidsleire i Kirkenes. Flere av lærerne kom fra Kongsvinger og resten av Innlandet. I boka “Helter. Svikere. Hverdagen. Historier om krigen og Kongsvinger” kan du lese om opplevelsene til lærerne og også om deres kollega Gudrun Løken ved folkeskolen i Kongsvinger. Hun var innbitt nazist, tvang elevene til Hitler-hilsen og straffet dem med linjal. To av elevene har latt seg intervjue om dette i boka.

Lærerne jages fra toget på Fåberg til fangeleiren på Jørstadmoen. Trusselen om å bli skutt henger over dem. Dersom en mann rømmer, blir ti skutt. Tegning av Herløv Åmland fra boka “Kirkenesferda 1942”

-De klarte aldri å knekke humøret mitt!

Jøden Josef Berg overlevde Auswitsch

Josef Berg måtte flykte fra jødeforfølgelsen i Østerrike i 1938. Her er han fotografert etter løslatelsen fra et fengsel i Wien. Han var 18 år og fengslet på grunn av politisk virksomhet. (Foto eies av John Berg)

Josef Berg var en ressurssterk, engasjert mann med mange talenter. Men han var jødisk flyktning fra Østerrike da han kom til Norge i 1938, og etter et par års opphold i Kongsvinger og Oslo, ble han som så mange andre jøder sendt til Auswitsch. Han ble ikke sendt med Donau, men med Monte Rosa, som dro fra kaia i Oslo samme dag; 26. november 1942. Alt fokus er i ettertid satt på Donau, som jo hadde flest jøder med seg ombord. Monte Rosa dro heller ikke direkte til Stettin i Polen slik Donau gjorde, men til Århus, hvor de jødiske fangene ble transportert videre med tog til Hamburg og videre til Berlin. Så endte ferden for de fleste i Auswitsch.

Josef forteller om dette i sine memoarer som ligger på Arbeiderbevegelsens arkiv på nettet.

Et av kapitlene i boka “Helter. Svikere. Hverdagen” handler om Josef, som forteller at han hadde en fin tid i Kongsvinger før han måtte forlate byen.

Før Josef Berg og de andre Grini-fangene ble sendt til utryddelsesleirene, ble de stilt opp og fikk noen ord til farvel. Det var Grini-sjefen Julius Denzer som ga dem følgende ord med på veien: “Si farvel til landet, for dere vil aldri få se det igjen.” Men Josef overlevde, ikke minst takket være sin vakre stemme, og gode humør. “De greide aldri å knekke humøret mitt. Jeg kunne synge når som helst og hvor som helst,” skriver Josef i sine memoarer.

Josef Berg likte seg godt i Kongsvinger da han bodde der, og vendte flere ganger tilbake etter krigen. Et paradoks er det at plageånden fra Grini, Julius Denzer, måtte sone en del av dommen sin i Kongsvinger fengsel. Det er en annen historie, som jeg skriver om i kapittelet “Lille Reidun som ble tyskernes maskot”.

Tv-intervju med krigshelten Reidar

En av de villeste og blodigste forsvarskampene i Norge i april 1940 fant sted på Rustad utenfor Kongsvinger. 15 nordmen og en stort antall tyskere ble drept, 11 bygninger ble brent ned og flere dyr gikk med. Reidar Kristiansen var en av dem som ble hardt såret. Han ble skutt i ryggen og ble tatt hånd om av Erna Borghagen, som satt og mjølket kuene i fjøset da tyskerne kom. Reidar ble liggende blødende i snøen, var kald og våt. Seinere fortalte Erna (gift Brunsell) at Reidar var det hun kalte i “dårlig humør”. Da Glåmdalen mange år seinere førte Erna og Reidar sammen igjen, fortalte Erna at hun godt husker opplevelsen: “Jeg husker at jeg skiftet strømper på deg og presset et rent håndkle inn i det blødende såret du hadde i brystet. Du lå ubevegelig på ryggen og du la merke til et hjørneskap som sto der. Det skapet har far min snekret, sa du”, forteller Erna. I boka kan du lese mer om opplevelsene til Erna, Reidar og andre enkeltpersoner da tyskerne angrep Kongsvinger.

Her kan du se et innslag med Reidar Kristiansen i et opptak fra NRK. Innslaget begynner etter ca. 6 minutter.

NRK Skole – Lærerike programmer og klipp

Ny bok sendt til trykkeriet. Klar for salg i slutten av oktober!

Hva gjør krig med et lokalsamfunn? Hvem blir helter, hvem blir svikere? Hvordan oppleves hverdagen? Det bodde like mange tyskere som vanlige innbyggere i Kongsvinger under andre verdenskrig. I denne boka lar lar jeg deg møte enkeltmennesker og deres opplevelser under og etter krigen. Ikke bare de synlige heltene under kampene. men like mye kvinner som  Bjørg, Mimi, Hilda og andre lotter som sørget for soldatene. Med til historien hører også de hemmelige agentene Thor, Thora, Ottar og Aslaug, flyktningeloser og jernbanefolk som risikerte livet for å hjelpe andre. Jøden Josef sang så tyskerne gråt. Lærerfangene som sto imot nazifiseringa. Krigsbarnet Knut som fikk vite sannheten om sine ekte foreldre da han var 48 år. Lille Reidun som ble maskoten til tyske torturister i Kongsvinger fengsel etter krigen. Historier som vekker mange følelser. Historier som fortjener å bli husket.